Systemavvikling. Hvordan lykkes med å bli kvitt gamle IT-systemer - og hvorfor er det ofte så vanskelig?

En ting er sikkert. Dagens moderne IT-løsninger er morgendagens utdaterte legacy-systemer som en eller annen gang må erstattes. Hvordan bør vi forberede oss på det?

Rundt halvparten av alle større investeringer i IT-utvikling har som utgangspunkt i at et gammelt ("legacy") IT-system helt eller delvis må erstattes med et nytt. Mens det finnes mye opplæring, forskningsresultater og erfaringer på systemutvikling, vet vi mye mindre om systemavvikling, det vil si det å bli kvitt utdaterte og ofte kostnadskrevende IT-systemer.

Torsdag 4.9.2025 fra kl 8 til 1030 er det seminar med mål å gi erfaringsbasert innsikt i:

• Ulike strategier og erfaringer for avvikling av utdaterte IT-systemer.
• Hva som gjør systemavvikling vanskelig (teknologisk, organisatorisk, økonomisk, styringsmessig, kompetansemessig, "konsistens" mellom gammel og ny IT-løsning, f eks i saksbehandling, ...) og medfører at kostnader og tidsbruk blir svært høy, og at man noen ganger mislykkes helt.
• Hvordan man bør/ikke bør sikre at avviklingen blir vellykket. Dette omfatter i hvilken grad avviklingsproblemene kunne vært redusert eller avviklingen kunne vært utsatt med bedre forvaltning/kontinuerlig utvikling av det eksisterende IT-systemet.

Dette er et hybrid seminar.

• Personlig fremmøte (anbefalt) er Kristian Augusts gate 23 i Oslo, møterom HPL, 7. etg.)
  
• Zoom-webinar er https://simula.zoom.us/j/68670962700

Vi starter med et hovedinnlegg om historien til Infotrygd, Norges kanskje eldste virksomhetskritiske IT-system. Det har overlevd flere forsøk på å bli erstattet, det første allerede på 1990-tallet. Hva har vært de grunnleggende utfordingene som gjør at det enda vil ta noen år å helt komme på nye plattformer? Hva har vi lært? 

Deretter får vi kortere innlegg (15 minutter) fra forskningen på systemavvikling, avviklingserfaringer fra utvikling av Autosys i Vegvesenet, utvikling av nytt kjernebanksystem hos TietoEvry og innføringen av BRSys hos Brønnøysundregistrene.

Kjøreplan

8.00 - 8.30 Frokost og mingling

8.30 - 9.00 Infotrygd, IT-systemet som ikke ville dø. Petter Hafskjold, NAV

9.00 - 9.10 Undersøkelse

9.10 - 9.25 Hvem lykkes med systemavvikling, og hvorfor? Noen resultater fra forskningen. Magne Jørgensen, SimulaMet

9.25 - 9.30 Påfyll kaffe

9.30 - 9.45 Måtehold som moderniseringsstrategi. Jon Grov, Langs

9.45 - 10.00 Kjernebanksystem. Jon-Vegar Rugseth, TietoEvry

10.00 - 10.15 BRsys-prosjektet - hvorfor lykkes man ikke med å sanere? Lars Petter Svartis, Brønnøysundregistrene

10.15 - 10.30 Oppsummering undersøkelse

Om bidragene

1. Hovedinnlegg: Infotrygd, IT-systemet som ikke ville dø. 

Petter Hafskjold, Nav

Etter 20 år med moderniseringsprosjekter og store investeringer i nye løsninger, lever Infotrygd fremdeles i beste velgående. Hvorfor er det så vanskelig å erstatte et nesten 50 år gammelt system?

Petter Hafskjold er sjefarkitekt i Nav og har jobbet med erstatning av legacy-systemene i Nav de siste 15 årene.

2. Hvem lykkes med systemavvikling, og hvorfor? Noen resultater fra forskningen.

Ved SimulaMet har vi nylig startet forskning på systemavvikling og hvorfor noen lykkes bedre enn andre. Presentasjonen vil oppsummere resultater fra gjennomgang av forskningslitteraturen, samt resultater fra fullførte og pågående undersøkelser. Som del av dette vil vi forsøke å si noe om mulige sammenhenger mellom dagens metoder for smidig utvikling og produktorganisering og fremtidige fordeler og utfordringer.

Presentasjonen er ikke minst inspirert av D. L. Parnas råd fra 1994: «Programs, like people, get old. We can’t prevent aging, but we can understand its causes, take steps to limit its effects, temporarily reverse some of the damage it has caused, and prepare for the day when the software is no longer viable. A sign that the software engineering profession has matured will be that we lose our preoccupation with the first release and focus on the long-term health of our products. Researchers and practitioners must change their perception of the problems of software development. Only then will software engineering deserve to be called "engineering.»

Magne Jørgensen er professor ved forskningssenteret Simula Metropolitan Center for Digital Engineering og universitetet OsloMet. Han leder forskningsprogrammet EDOS (Effektiv Digitalisering av Offentlig Sektor) og sitter i Digitaliseringsrådet. Forskningsområdene hans omfatter i særlig grad planlegging og ledelse av IT-utvikling.

3. Slik moderniserer vi norsk bankinfrastruktur

Tietoevry Banking er en sentral leverandør og partner for de norske bankene og deres digitale løsninger. Stormaskin har vært en sentral del av dette bildet, men nå er Tietoevry Banking i ferd med å fornye sine løsninger og bevege seg ut av Stormaskin. Hva har vi lært?

Jon-Vegar Rugseth er leder for utvikling. Han har jobbet i Tietoevry Banking de siste syv årene med ulike deler av porteføljen av leveranser til det norske bankmarkedet som betaling, kjernebank, kanalløsninger med mer.

4. BRsys-prosjektet - hvorfor lykkes man ikke med å sanere?

BRsys-prosjektet er et moderniseringsprosjekt ved Brønnøysundregistrene. Prosjektet har vært igjennom flere faser slik som alle offentlige prosjekter av en viss størrelse må igjennom. I planleggingsfasen utarbeides det styringsdokumenter som skal kvalitetssikres før det blir tildelt midler til gjennomføring over statsbudsjettet. Gjennomføringstiden for slike prosjekter er ofte over flere budsjettår og forutsetningene endres underveis. BRsys-prosjektet startet sin gjennomføringsfase i 2017.

Å moderniserer gamle systemer er krevende når moderniseringen omfatter flere systemer som hver for seg bygger på den samme monolittiske arkitekturen. Disse systemene håndterer et bredt spekter av forretningsprosesser og har ofte tette, tekniske avhengigheter. Å bryte opp en slik struktur i mindre, selvstendige moduler forutsetter at hele verdikjeden og alle systemene rundt blir håndtert samlet.

Kravene til fulldigitaliserte løsninger gjør det enklere for brukere, men ofte settes det opp komplekse arkitekturer på baksiden for å ivareta tilgjengelighet og informasjonssikkerhet. Regelverksendringer og nye krav kommer også til underveis. Alt dette kan medfører at leveranseevnen blir redusert. Resultatet er at nye og gamle løsninger må leve side om side over lengre tid, noe som i praksis gjør det vanskelig å fjerne de gamle systemene fullt ut.

Lars Petter Svartis er seksjonsleder ved IT-avdelingen på Brønnøysundregistrene hvor han har jobbet siste 15 årene. Han startet som systemutvikler i 1996 og har etter dette hatt flere forskjellige roller bl.a. i forbindelse med utviklingen av Altinn. Bachelor innenfor systemutvikling og master i teknologiledelse. Nå ansvarlig for for tekniske produktteam og ressursallokering til forskjellige prosjekter/produktteam såvel som drift og forvaltning av forskjellige legacy systemer.

5. Måtehold som moderniseringsstrategi

Noen fagsystemer er som en digital ryggrad i organisasjonen, og Statens vegvesen stormaskinløsning Autosys Motorvogn var ett av dem. Autosys Motorvogn ble erstattet fullstendig i 2021, etter en sluttfase som gikk på budsjett og under estimert tid. At utskiftningen til slutt lyktes skyldtes mange gode valg. Måtehold var ett av dem.

Presentasjonen er en subjektiv fremheving av måtehold som moderniseringsstrategi. Den er innom ansvaret tekniske beslutningstagere har for å sikre framdrift og selvtillit i moderniseringsorganisasjonen, og at tverrfaglig samarbeid også må gjelde teknologivalg

Jon Grov var innleid sjefsarkitekt til Autosys kjøretøyprosjektet fra 2016 til 2021. Nå jobber han som freelance teknisk prosjektleder og arkitekt og er førsteamanuensis II i digital innovasjon ved Universitetet i Oslo.