Koster IT-utvikling for mye? Og, blir det bedre med produktorganisering og kunstig intelligens?

Norske virksomheter i privat og offentlig sektor bruker enorme summer på IT-utvikling. Det er gode grunner til det, og digitaliseringen har åpenbart gitt store gevinster for samfunnet. Det betyr imidlertid ikke at det samme kunne og burde vært gjort med tilsvarende kvalitet, men til lavere kostnader, eller at alle investeringer i IT-utvikling er lønnsomme. I dette frokostseminaret ser vi på ulike forhold som påvirker IT-kostnader og prioriteringer, både basert på virksomheters erfaringer og forskning. Temaer som tas opp er <denne vil bli editert når vi vet mer om hva vi får av presentasjsoner>.

• Hvordan sikre at produktorientering gir lavere, og ikke høyere, utviklingskostnader?
• Fører omorganisering av IT-utviklingen til at stadig nye roller og prosesser legges til uten at tilsvarende fjernes, og dermed øker kostnadene? Hvordan skal man unngå at dette skjer?
• Har det blitt billigere, og ser det ut til å bli billigere, med KI i IT-utviklingen? Hva er viktig å passe på for at det ikke i stedet blir dyrere og dårligere med KI?
• I hvilken grad er overestimering av kostnader (det er sterke insitamenter til overestimering i deler av offentlig og privat sektor) et problem, og fører det til lav produktivitet og høyere kostnader?

Rulleplan <oppdateres etterhvert>

8.00 - 8.30 - Frokost og mingling

8.30 - 8.35: Velkommen. Marte Skard,  Finans Norge Forsikringsdrift 

8.35 - 8.55 - Ble det bedre med produktteam? Erfaringer fra smidig porteføljestyring i den finske folketrygdsforvaltningen. Casper Lassenius, SimulaMet.

8.55 - 9.05 - Undersøkelse. Magne Jørgensen, SimulaMet

9.05 - 9.15 - Påfyll kaffe

9.15 - 9.35 - Hvordan unngå at gevinster fra produktorientering og KI blir borte i økt organisasjonskompleksitet. Marte Patel, Sparebank 1.

9.35 - 9.55 - Innlegg 3: <Hafsa, Politiet>

9.55 - 10.15 - Overestimering av kostnader til IT-utvikling kan være rasjonell, men kan også utgjøre en stor, skjult kostnadspost. Magne Jørgensen, SimulaMet.

10.15 - 10.20 - Resultater fra spørreundersøkelse, avslutning og vel hjem. 

Innlegg 1: Ble det bedre med produktteam? Erfaringer fra smidig porteføljestyring i den finske folketrygdsforvaltningen.

Mange store virksomheter erstatter prosjektbasert utvikling med stabile produktteam og smidig porteføljestyring. Ambisjonen er gjerne bedre styring, mindre pågående arbeid og en tettere kobling mellom strategi og utvikling. Men hva skjer egentlig når en stor organisasjon gjennomfører en slik omlegging fullt ut? I dette innlegget presenterer jeg funn fra en dybdestudie av den finske folketrygdforvaltningen Kela, en organisasjon med rundt 900 IT-ansatte, som i 2019 forlot prosjektene til fordel for produktteam og en hierarkisk, smidig porteføljemodell. Basert på 19 intervjuer fra toppledelse til teamnivå viser studien at omleggingen ga klare gevinster: bedre synlighet i utviklingsporteføljen og ansatte som fikk bedre mulighet til å fokusere på arbeidet sitt. På minussiden lot bare en brøkdel av utviklingen seg koble til strategiske prioriteringer, mengden pågående arbeid forble for høy, den organisatoriske fleksibiliteten ble redusert, og nye roller ble innført uten tilstrekkelig myndighet – samtidig som gamle maktstrukturer og vaner besto. I enkelte team produserte femten personer i forretningsroller krav for bare tre utviklere. Innlegget avsluttes med refleksjoner om hva dette betyr for virksomheter som ønsker å hente ut gevinstene av produktorientering uten å bygge ny kompleksitet og nye kostnader.

Casper Lassenius er professor i programvareteknikk ved Aalto-universitetet i Finland og forsker ved Simula Metropolitan Center for Digital Engineering i Oslo. Forskningen hans er empirisk orientert og omfatter blant annet storskala smidig utvikling, porteføljestyring og produktivitet i programvareutvikling, med langvarig samarbeid med organisasjoner i både privat og offentlig sektor.

Innlegg 2: Hvordan unngå at gevinster fra produktorientering og KI blir borte i økt organisasjonskompleksitet 

Mange virksomheter har de siste årene organisert seg mer produktorientert og investert betydelig i kunstig intelligens. Ambisjonen for mange har vært raskere utvikling, lavere kostnader og bedre produkter. Samtidig opplever mange at nye roller, prosesser og styringsmekanismer kommer til uten at noe forsvinner, og at økt kapasitet raskt brukes til å lage mer fremfor å skape mer verdi. Innlegget tar for seg hvordan man kan jobbe for å hente ut gevinstene fra produktorientering og KI uten å bygge mer kompleksitet, overhead og kostnader enn nødvendig – og hvordan man kan kombinere autonome produktteam med koordinering, læring og god praksis på tvers av organisasjonen. Marte vil dele erfaringer og læring SpareBank 1 har gjort seg gjennom arbeidet med kunstig intelligens i tjenesteutviklingen, med særlig fokus på perioden etter innføringen av Claude Code i januar 2026.

Marte Patel leder utviklermiljøet i SpareBank 1 Utvikling og jobber til daglig med endringsledelse, kompetanseutvikling og bruk av KI i tjenesteutvikling. Marte har lang erfaring med produktledelse og digital produktutvikling og har tidligere jobbet innen edtech hos Aschehoug og Pearson Education. Marte er særlig opptatt av teknologiledelse, kunstig intelligens og hvordan sterke fagmiljøer kan skape verdi for kundene og bidra til et viktig samfunnsoppdrag.

Innlegg 3:

Innlegg 4: Overestimering av kostnader kan være rasjonelt, men kan også utgjøre en stor, skjult kostnadspost

Det er i mange tilfeller gode grunner til å ta godt i (bevisst overestimere) heller enn å underestimere kostnadene ved IT-utvikling. Man reduserer blant annet risikoen for ubehagelige kostnadsoverskridelser og vil også kunne oppleve mindre leveransepress i gjennomføringen av IT-utviklingen. I tillegg, som vi nylig viste i en undersøkelse, brukes ofte kostnadsoverkridelse som en indikator på lav produktivitet og underskridelse som en indikator på høy produktivitet. Dette til tross for at det like gjerne kan være det motsatte, eller ikke ha noe med produktiviteten å gjøre i det hele tatt. I presentasjonen vil jeg gå gjennom egen og andres forskning på hvilke situasjoner som stimulerer til overestimering av kostnader, når treffsikre estimater indikerer overestimering og lav produktivitet, og hvordan overestimering påvirker produktiviteten negativt (Parkinsons lov). Jeg vil også forsøksvis gi noen råd mhp hva som kan gjøres for å unngå bevisst overestimering og stimulere til lavere utviklingskostnader.

Magne Jørgensen er professor ved forskningssenteret Simula Metropolitan Center for Digital Engineering og Universitetet OsloMet. Han leder forskningsprogrammet EDOS (Effektiv Digitalisering av Offentlig Sektor) og sitter i Digitaliseringsrådet. Forskningsområdene hans omfatter i særlig grad planlegging og ledelse av IT-utvikling.